PRESSEN2

Lege Marianne Hatle, spesialist i psykiatri

TIL PRESSEN SIDE 1

 

DAGENS MEDISIN: Publisert 09.03.2007 Av Mari Rian Hanger

 

Anoreksi: - Må først øke vekten

Psykiater Marianne Hatle mener man må gripe inn på et tidligere stadium hos anorektikere, og at det er svært viktig å få opp vekten.

 

Marianne Hatle har jobbet i ni år i USA, og hun har jobbet som overlege på en sykehusavdeling for pasienter med spiseforstyrrelser. De siste tre årene drev hun sin egen klinikk for behandling av spiseforstyrrelser.

Hun mener at USA har et bedre system for å fange opp anorektikere tidlig enn her i Norge.

 

I Norge går pasientene ofte lenge og venter før de blir henvist til spesialist. Men forskning viser at det er viktig å gripe inn tidlig for å få gode resultater av behandlingen, og for at lidelsen ikke skal bli kronisk, sier Hatle.

 

Ikke syk nok

Er det ikke vanskelig å få en ung jente til å søke hjelp i en tidlig fase av spiseforstyrrelsen?

Jo, pasienter med anoreksi benekter iblant at de har et problem. Da er det viktig at foreldrene tar tak og insisterer på å oppsøke lege. Hvis vi får inn pasientene i løpet av det første året med spiseforstyrrelser, er prognosen svært god, sier Hatle.

Hatle forteller om en ung jente med kroppsmasseindeks (KMI) på 15, som ble henvist av sin fastlege til behandling rettet mot spiseforstyrrelse, med daglig oppfølging. - Jenta fikk beskjed om at hun ikke var syk nok, og hun måtte i stedet vente på vanlig psykologhjelp i flere måneder. Disse jentene trenger hjelp av behandlere med spesialistkompetanse innen spiseforstyrrelser, sier Hatle.

Hun mener dette aldri ville ha skjedd i USA ettersom tilbudet der er bedre utbygd, og en slik pasient aldri ville fått beskjed om at hun ikke var syk nok. - Får pasienten tidlig hjelp, kan behandlingen i større grad foregå poliklinisk, og som oftest unngår pasienten tvangsinnleggelse, sier hun.

 

Opp i vekt

Hun mener at behandlingen aller først må fokusere mot å få opp vekten, og at mange av tegnene som forbindes med anoreksi, kommer av at pasienten sulter.

 

Depresjon, tvangstanker, irritasjon, fokus på mat uten å spise - alt dette er sekundært til sulteprosessen. Ofte normaliserer tilstanden seg når pasienten blir bedre ernært, sier Hatle.

Hun mener det er viktig å involvere hele familien for å få spisemønsteret i orden. - Hos unge anorektikere involverer vi hele familien og ernæringsfysiolog i behandlingen. Det er viktig å lære teknikker og strategier for å normalisere spisemønsteret, og få pasienten opp i vekt før man kan sette i gang andre typer behandling, sier Hatle.

 

Vekten først

Hun mener at det ikke nødvendigvis hjelper en ung pasient å sitte og prate med en behandler om sine problemer.

 

Behandlingen bør være rettet mot spiseforstyrrelsen. Når man har greid å normalisere vekten, kan man fokusere familieforhold eller andre problemer, sier Hatle.

Hun jobber nå ved Volvat Medisinske Senter i Oslo, som har et nystartet tilbud for pasienter med spiseforstyrrelser.

 

Møter behandlere uten nok erfaring

Overlege Inger Halvorsen ved Ullevål Universitetssykehus tror at en del pasienter med spiseforstyrrelser møter behandlere uten erfaring innenfor feltet.

Ikke alle behandlere har god nok kompetanse, hevder overlege Inger Halvorsen.

 

Jeg tror ikke alle pasienter med spiseforstyrrelser møter en behandler med erfaring innenfor feltet. Det er veldig viktig med slik erfaring, og man har satset mye på å bygge opp kompetansen de siste årene. Men det er fremdeles mye igjen, sier hun.

 

Bør sentralisere?

Hun mener at det bør finnes kompetanse på spiseforstyrrelser på alle Barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger.

 

Det kan hende man bør sentralisere behandlingen av denne typen pasienter noe, slik at pasientene får erfarne behandlere. En behandler som har for få pasienter med spiseforstyrrelser, får ikke tilstrekkelig erfaring. Samtidig er det viktig at barn og unge får behandling i sitt nærmiljø, så langt det er mulig, sier Halvorsen.

 

Må tidlig inn

Halvorsen er enig i at pasientene må fanges opp tidlig.

 

Blir de fanget opp for sent i Norge i dag?

 

Det kan hende at de blir det noen steder. Men jeg tror ikke det er vanlig at barn og unge med spiseforstyrrelser står på venteliste. Det er bred enighet om at barn og unge med spiseforstyrrelser må til behandling tidlig, og jeg er helt enig med Hatle i at det er viktig å få opp vekten hos pasientene raskt, sier Halvorsen.

Hun sier at pasienter ikke må få beskjed om at de ikke er syke nok. - Dette er en svært alvorlig sykdom, og pasientene må bli tatt alvorlig, sier hun.

 

 

 

Nettavisen - 17.4.2009

 

Slik skjuler de spiseforstyrrelsene

Norske barn ned til 10-årsalderen blir vegetarianere for å skjule spiseproblemer.

 

Jeg mener personlig at barn og ungdom bør frarådes å være vegetarianere, sier lege og leder for spiseforstyrrelsesbehandlingen på Volvat, Marianne Hatle, til Side2.

 

En ny studie, som er publisert i the Journal of the American Dietetic Associationt, viser at en rekke amerikanske ungdom eksperimenterer med vegetarisk diett for å skjule at han eller hun har en spiseforstyrrelse. Grunnen er at det er sosialt akseptert å la være å spise en rekke matvarer når man er vegetarianer - i tillegg mistenker ikke foreldre at noe er galt om man er vegetarianer. Selv om de fleste ungdommene i studien hevdet de ble vegetarianere for å beskytte miljøet, foreslår studien at de kan være mer interessert i å gå ned i vekt enn noe annet.

 

Advarer foreldre

Hatle har spesialitet innenfor psykiatri, og har arbeidet med spiseforstyrrelser i både USA og Norge i flere år. Både her hjemme og i USA har hun sett problemet med unge som eksperimenterer med vegetarisk diett for å skjule spiseforstyrrelser.

 

Det er absolutt noe som forekommer ofte. Man får ofte høre at det er en del matvarer personer med spiseforstyrrelser ikke spiser, og noen maskerer seg bak det å være vegetarianer. Det er da mer akseptert å la være å spise en del ting, og folk spør ikke så mye. Det blir en legitim måte å kontrollere matinntaket på, sier Hatle.

 

Hun mener også at dette er en måte å lure foreldrene på.

 

Det er viktig at foreldre er klar over dette. Personlig mener jeg at barn og ungdom bør frarådes å være vegetarianere. Man må i så fall klarlegge motivasjon hvis barnet er det, samt å være oppmerksom på andre tegn på en spiseforstyrrelse, sier Hatle.

 

Vi har hatt barn helt ned i 10-11-årsalderen inne til behandling, men problemet forekommer også hos voksne.

 

Hun påpeker samtidig at det ikke er slik at alle vegetarianere har spiseforstyrrelser, men mener at det er viktig at foreldre er klar over denne sammenhengen.

Man må se etter andre tegn som vektnedgang, forandring i andre kostholdsvaner, treningsrutiner, matritualer og forandring i humøret.

 

Følg med under familiemiddagen

Overlege Inger Halvorsen ved Ullevål universitetssykehus bekrefter at det er en overhyppighet av vegetarianere blant personer med anoreksi.

 

Dette er understøttet av forskning og stemmer med kliniske erfaringer. De fleste av disse har blitt vegetarianere etter at de fikk spiseproblemer og de velger ofte bort kjøtt, og mange andre matvarer som de mener er «usunne»og/eller fetende, for å redusere vekten. Et kjennetegn ved spiseforstyrrelser er at personen ofte lager regler for seg selv angående «tillatt» mat, for eksempel grønnsaker «forbudt» mat, for eksempel godterier, smør, pølser også videre. Det å bli vegetarianer i løpet av en spiseforstyrrelse kan derfor ofte være et ledd i spiseforstyrrelsen, det vil si at hensikten er å bli tynnere selv om de allerede har en helsefarlig undervekt. Barn/unge med anoreksi leter ofte etter bortforklaringer på at de spiser for lite for å hindre innblanding. En slik forklaring kan for eksempel være at de har blitt vegetarianere og derfor ikke lenger spiser samme type mat som før og unngår de måltidene resten av familien spiser, sier Halvorsen.

 

Variasjon i kostholdet

Hatle mener at faren med å eksperimentere med en vegetarisk diett er økt fokus på mat, og kontrollen over det man putter i seg.

 

Variasjon i kosthold er viktig for å ha et godt forhold til mat.

 

Klinisk ernæringsfysiolog Ellen Hovland ved Opplysningskontoret for meieriprodukter sier at det krever en del kunnskap om man skal sette sammen et vegetarisk kosthold som dekker kroppens behov for alle næringsstoffer.

 

Dersom det bare er kjøtt som utelates, er det mye lettere å sette sammen et fullgodt kosthold, enn dersom fisk, egg og melk også utelates, sier Hovland.

 

En av de vanligste utfordringene er å få nok høykvalitetsprotein, påpeker hun. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, og alle aminosyrene trengs i en bestemt mengde for at kroppen skal kunne bruke dem til å bygge og vedlikeholde muskler. Er det for lite av én aminosyre, kan ikke kroppen utnytte de andre fullgodt heller.

 

Proteiner fra egg, melk, kjøtt og fisk har best kvalitet. Dersom man ikke spiser kjøtt, er det viktig å få nok fra de andre matvarene. Alternativt kan brød kombineres med linser og bønner, det gir også den riktige kombinasjonen av aminosyrer. Andre næringsstoffer som det kan være vanskelig å få nok av er sink og jern. For dem som velger bort fisk, kan det være vanskelig å få nok vitamin D og for dem som velger bort melk og meieriprodukter kan vitamin B12 og kalsium være en utfordring.

 

 

NORGESGLASSET NRK 27.03.2007

 

Hvordan vite at du er syk

Det har ikke alltid vært like populært å se til USA for å lære. Men det er noe psykiater Marianne Hatle mener vi bør gjere. Hun har vært overlege i USA og er spesialist på sitt fagfelt. Nå har hun flyttet tilbake til Norge for å behandle folk som ikke alltid vet at de er syke. Hatle mener behandlingen av anoreksirammede kommer for sent igang i Norge og har startet et nytt behandlingstilbud

 

 

NETTAVISEN 26.4.2007

 

Derfor sulter stjernene seg

En spiseforstyrrelse er et alvorlig og ofte komplekst problem. Det kan ramme hvem som helst, men stjernene i Hollywood lever under en enorm kroppsfiksering som er helt surrealistisk, mener ekspertene.

Den unge og fra før av slanke skuespilleren Lindsay Lohan er bare en av de mange som ble et offer for industriens syke holdninger.

 

Å være for tynn er ikke fint, sa Lohan i et intervju med nettstedet TeenHollywood etter at hun hadde vært syk over en lengre periode.

Men når alle sier til deg at du ser kjempebra ut og du er tynn, så er det vanskelig å se det selv.

 

Konstant kroppsfiksering

Det er klart disse stjernene lever under et konstant og stort fokus på utseendet, sier leder for spiseforstyrrelse-behandlingen ved Volvat Medisinske senter i Oslo, Marianne Hatle. Hun er også spesialist i psykiatri.

 

Grunnen til at disse kjendisene kan utvikle en spiseforstyrrelse er at de kun blir vurdert ut fra utseende og vekt, mens vi andre blir vurdert etter en rekke andre faktorer også. Det er så trist å se de sykelig tynne stjernene som prøver å kontrollere andre vanskeligheter i livet med vekten sin fordi dette er en ganske enkel ting å kontrollere og noe man selv kan gjøre noe med, sier hun. Et liv under lupen i Hollywood kan i seg selv trigge en spisefortyrrelse, hevder hun.

 

Vil ha anoreksi

Det er heller ikke bare stjernene selv som får lide. Også andre unge jenter påvirkes av disse spiseforstyrrelsene.

 

Jeg har mange pasienter med spiseforstyrrelser som bulimi og overspising som sier de skulle ønske de hadde anoreksi istedenfor. Ofte blir den meget farlige sykdommen glorifisert i media og mange unge jenter tror dette er en glamorøs sykdom som går over av seg selv. Det gjør den ikke, og den ødelegger store deler av livet ditt. Det verste er utenlandske medier som blant annet skrev at Nicole Richie så fantastisk flott ut da hun var på det tynneste og sykeste. Dette ødelegger og påvirker mange unge jenter, sier legen.

Også interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) tror stjernene er mer disponert for den farlige sykdommen.

 

Grunnene til at Hollywood-stjerner utvikler en spiseforstyrrelser er nok like mange som at andre gjør det. Men man kan jo tenke seg at det å leve opp til alle kravene som følger med å være i søkelyset hele tiden gjør at man kan bli svært oppmerksom på hvem man er og hvordan man ser ut, mener rådgivere i IKS Aud Elin Tuset og Ellen Berg Ottesen.

 

God selvfølelse «vaksinerer»

Det å hele tiden møte bilder av «vellykkede» og «perfekte» stjerner påvirker nok mange av oss, men det blir for enkelt å si at dette alene gjør at noen utvikler spiseforstyrrelser. Man kan tenke seg at mennesker med god selvfølelse i større grad er «vaksinert» mot denne type påvirkning, sier rådgiverne til Side2.

Disse stjernene har vært sykelig tynne-noen er døde av sine spiseforstyrrelser mens andre har ikke engang innrømmet at de har problemer:

 

Carolina Reston

Den brasilianske modellen Ana Carolina Reston ble modell i tidlig alder, og var et kjent ansikt i latinske kretser. Hun ble regnet som en av de store kommende modeller, men døde istedenfor 21 år gammel på et sykehus i Sao Paulo der hun hadde vært innlagt i tre uker med nyresvikt.

Allegra Versace

Allegra Versace, datter av Donatella Versace lider av langt fremskreden anoreksi. Hun er bare 20 år, og de siste bildene av henne viste at hun må gå rundt med en sonde i nesen som hun får mat gjennom. Som foreldre gjør vi vårt beste for å beskytte datteren vår, sier Donatella Versace i en pressemelding.

Victoria Beckham

Det har over en lengre periode blitt spekulert i om fru Beckham lider av anoreksi. Hun er svært tynn og i perioder har hun ikke vært stort annet enn skinn og bein.

Nå har den ultratynne tidligere popstjernen innrømmet det alle lenge har spekulert i.

Jeg begynte utelukkende å spise grønnsaker. Men det gikk aldri opp for meg, at jeg hadde spiseforstyrrelser, forteller hun i et åpenhjertig intervju med Heat.

Fergie

Hertuginnen av York, Sarah Ferguson har slitt med anoreksi siden hun var 12 år gammel.

Jeg har fortsatt et veldig dårlig kroppsbilde, og i dag er jeg glad for at jeg kunne trøste meg med mat i oppveksten. Ellers hadde jeg dødd.

Nicole Richie

Jeg har en sykdom, sa Nicole Richie og brøt sammen i tårer da en paparazzi-fotograf oppfordret henne til å legge på seg da han tok bilder av henne.

 

Kate Bosworth, Mary-Kate Olsen, Kronprinsesse Viktoria, Mischa Barton, Portia DeRossi, Keira Knightley, Ashlee Simpson, Calista Flockhart, Geri Halliwell, Sharon Osbourne, Oprah Winfrey, Paula Abdul, Whitney Houston, Teri Hatcher, Lara Flynn Boyle har også vært sykelig tynne eller gått ut og fortalt om sine spiseforstyrrelser i media.

 

Hva er en spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelser handler om å bruke mat og kontroll av mat som midlertidig løsning på forskjellige livsproblemer. IKS definerer spiseforstyrrelser slik:

«Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen.»

 

 

DET NYE 15.06.2007 Av Kari Westby Romøren

 

Jenter føler seg tykke

UNNTAK: En normal KMI ligger på mellom 18,5 og 25. Én av fem norske jenter er overvektig, ifølge en undersøkelse. © iStockphoto

 

Kun en av fem 18-årige jenter er overvektige. Likevel ønsker fire av fem at de var tynnere.

 

Tallene kommer fram i en stor helseundersøkelse som er gjennomført i regi av Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo. 4700 ungdommer i alderen 18–19 år svarte på et spørreskjema der de blant annet svarte på spørsmål om sykdommer, plager, livspåkjenninger og levevaner.

 

Normal KMI

I undersøkelsen oppga også ungdommene høyde og vekt. Ut fra dette ble kroppsmasseindeksen (KMI) deres beregnet.

En normal KMI ligger på mellom 18,5 og 25. Kun én av fem jenter var ifølge disse tallene overvektige. Likevel svarte fire av fem jenter at de synes de er for tykke.

 

Syltynne idealer

Spesialist i psykiatri Marianne Hatle tror noe av årsaken kan være at jenter sammenligner seg med feil idealer. Retusjerte bilder av syltynne modeller i motebladene er ikke noe godt sammenligningsgrunnlag for sunne jenter.

 

Særlig utenlandske blader og fjernsynsprogrammer fremhever idealer som er uoppnåelig for de fleste. Svært få mennesker ser slik ut fra naturens side. Når man sammenligner med disse idealene, kan selv en person med normal vekt føle seg tykk, mener Hatle.

 

Snakk pent om deg selv

Hatle leder behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser ved Volvat, og har lang erfaring med problemstillingen. Hun anbefaler jenter som føler seg tykke å ta seg en tur ut blant vanlige folk for å se hva som er normalt.

Hatle råder også jenter til å tenke gjennom hvordan man omtaler seg selv og kroppen sin.

Dersom man stadig vekk klager over enorm rumpe, valker eller dobbelthake, gjør det noe med selvoppfattelsen.

 

Snakk om deg selv slik du snakker om en god venninne! I tillegg bør man tenke gjennom: Blir jeg virkelig mer lykkelig av å bli tynnere? For de aller fleste er det ikke slik – andre ting bidrar mer til lykke, sier Hatle.

 

 

DAGSAVISEN Publisert 14.3.2007 Av Monique Watne

 

Unge anorektikere får ikke nok hjelp

«Anniken» (14) og «Lisa» (16) er to av rundt 700 norske ungdommer som er rammet av spiseforstyrrelse. Mødrene føler seg maktesløse og mener de ikke får den hjelpen de trenger.

 

Datteren min var til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien men behandlingen hjalp ikke. Jeg ringte derfor rundt flere steder blant annet til kjente psykologer men de tok ikke telefonen. Andre steder var det for lang ventetid forteller moren til «Anniken».

Moren til «Lisa» vet også hvordan det er å ikke få hjelp.

 

I snart to år har jeg vært både venninne mor og psykolog. Datteren min har hele denne tiden ønsket hjelp men får det ikke forteller hun.

 

For lang ventetid

Dagsavisen har snakket med en rekke spesialister på spiseforstyrrelser. Det er bred enighet om at behandlingen svikter for unge anorektikere.

 

Lange ventelister for å komme til psykolog er et av de store problemene. Flere kunne ha blitt bedre hvis de hadde blitt behandlet tidligere forteller Kari-Brith Thune-Larsen spesialist i klinisk psykologi.

Hun får støtte av Åse Milde seksjonsleder på spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser på Aker Universitetssykehus. På hennes avdeling må pasientene ha fylt 18 år innen et halvår etter at de har kommet inn.

 

Det er mellomgruppen som er størst og trenger mest hjelp. De får ikke hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien men er for syke til å bli lagt inn. Hadde de blitt fanget opp tidligere og fått tettere oppfølging kunne vi unngått at mange blir så syke sier hun.

Hun mener arbeidet på dette området har blitt bedre men at det fortsatt er lang vei igjen. Poliklinikkene har ikke nok kapasitet.

 

Det er en skam for Helse-Norge at disse pasientene må vente så lenge som de gjør før de får et tilbud om behandling. Når en person er motivert til å få hjelp så bør en få det sier hun.

 

Ikke nok kompetanse

Marianne Hatle spesialist i psykiatri og leder for behandling av spiseforstyrrelser på Volvat mener tilbudet i Norge ikke er konsekvent nok.

 

Jeg har inntrykk av at det er litt tilfeldig hvilken behandling en får. I tillegg tror jeg ikke alle behandlere har like god kunnskap om sykdommen. Dette er både urettferdig for pasienten og medisinsk uforsvarlig sier Hatle.

Professor Jan H. Rosenvinge erkjenner at det kan være et problem at enkelte med spiseforstyrrelser ikke får hjelp. Ofte er det ikke godt nok samarbeid mellom de ulike nivåene mener han.

 

Men dessverre er det slik at noen ganger lykkes vi slik at folk friske og andre ganger ikke. Samtidig viser forskning at tjenestetilbudet faktisk fungerer ganske bra nå. Jeg blir derfor litt oppgitt noen ganger når slike enkelttilfeller kommer fram i media. Dette gir ikke grunnlag for å si at dette er et mønster mener han.

 

Venter på svar

«Anniken» er i dag på bedringens vei. Hun får en behandling som fungerer for henne. Denne fant hun på Volvat hvor de har et eget team som tar seg av folk med spiseforstyrrelser. Når det gjelder «Lisa» vet moren ennå ikke hva som vil skje videre. Datteren har vært til ny utredning der konklusjonen var at hun burde legges inn på sykehus.

 

Jeg tror det er eneste utvei. Men jeg tør ikke håpe på at det skal skje. Hun var til vurdering høsten 2005. Da var hun nede i 36 kilo. Legen har i ettertid sagt hun var så alvorlig syk at hun var på vei inn i døden. Likevel var hun ikke syk nok til å bli innlagt. Det er helt for jævlig å være inni døden og bli avvist forteller moren som nå har tatt ut sykmelding siden hun ikke klarer å fungere i hverdagen.

 

 

VG Publisert 05.08.2007

 

Vil behandle spiseforstyrrelser lynraskt

 

Les artikkel: Artikkel pdf, klikk her

 

 

VG Publisert 14.10.2007 Kilde: © NTB

 

Anoreksipasienter får ikke behandling

Mange norske anoreksipasienter får ikke den hjelpen de skal ha, mener eksperter.

 

Antallet behandlingsplasser for anoreksisyke er for få, og oppfølgingen etter en innleggelse ofte for dårlig, skriver Dagsavisen.

 

Overgangene mellom behandlingsnivåene, fra ungdom til voksen og fra poliklinikk til innleggelse er ikke gode nok, sier Åse Minde, som leder poliklinikk for spiseforstyrrelser ved Aker

Universitetssykehus.

 

Hun mener det er mulig å gi et godt tilbud til behandling med et godt, tverrfaglig team.

 

Spesialist i psykiatri, Marianne Hatle, sier at mange pasienter i årevis går til poliklinisk behandling uten å bli bedre. Var de blitt fanget opp tidligere kunne færre blitt alvorlig syke.

 

 

WASHINGTON POST By Allison Klein and Susan DeFord

Washington Post Staff Writers, Thursday, January 13, 2005; Page HO02

Watch Those Diet Scams

You thought the holidays were over, at last, and it was time to get on with your New Year's resolution to lose 25 pounds and get rid of that elastic waistband wardrobe. Hold up there. Before you start shopping for a new swimsuit, check out the advice from a couple of Columbia psychiatrists as we enter Healthy Weight Week, Jan. 16-22.

"The research is very clear on this. The faster you lose the weight, the faster you're going to gain it back," said Marianne Hatle, who operates a weight loss management and eating disorders clinic with Lisa Reichard.

Hatle and Reichard keep a list of the diet scams they come across -- "doctor-approved crash diet," "slim wraps" that temporarily sweat off water weight, ice cream diets, cabbage diets, chocolate diets, even the ubiquitous low-carbohydrate or no carb diets. The consumer-oriented National Council Against Health Fraud agrees and uses its annual Slim Chance Awards to spotlight bogus diet schemes such as patches, a diet pill for menopausal women and products to eliminate stress hormones that prompt fat to collect around the abdomen and thighs.

Who knew strawberry cheesecake was actually a stress hormone?

 

TIL PRESSEN SIDE 1

Spiseforstyrrelseklinikken er ledet av

Marianne Hatle, som er norsk lege med amerikansk og norsk spesialitet i psykiatri.

Hun har vært overlege på en av de ledende spiseforstyrrelsesklinikkene i USA.

Vi har lang erfaring og høy kompetanse på behandling av spiseforstyrrelser. Vi behandler anoreksi, bulimi samt overspising/ tvangsspising.

Strandveien 8, inng. C, 1366 Lysaker. Mobil: 67 58 00 01 - Copyright © All Rights Reserved - Web: hsdesign.no