PRESSEN

Lege Marianne Hatle, spesialist i psykiatri

TIL PRESSEN 2

 

 

Klikk.no 14.4.2014

 

Psykologisk tidsskrift 17.3.2014

 

Dagbladet 4.2.2014

 

KK 23.11.2013

 

Romeriksblad 16.7.2013

 

VG 14.22.2012 Min mote og Vektklubb

 

Klikk.no 14.2.2012

 

KAMILLE: Endelig Fri, publisert september 2011 av Marte Glanville. Pdf fil, trykk her

 

BEDRE HELSE: Publisert: 26.05.2008. Av Anlaug Sanderød

 

Spiseforstyrrelser

 

Visste du at...

 

Ca. 180 000 norske kvinner lider av en eller annen form for spiseforstyrrelse?

Kognitiv adferdsterapi og medikamentell behandling kan være til hjelp?

SSRI preparater og antidepressiva er med fordel blitt brukt på forstyrrelsessymptomene.

 

Ulike spiseforstyrrelser

Anoreksi utgjør ca. fem prosent. Viljemessig redusert matinntak, ofte kombinert med overdrevent høyt aktivitetsnivå og stor frykt for å legge på seg. Fører til alvorlige vekttap

Bulimi utgjør ca. 20 prosent. Kontrollert overspising etterfulgt av kompensasjon, for eksempel oppkast eller overdrevent høyt aktivitetsnivå. Mange er normalvektige.

Tvangsspising utgjør ca. 40 prosent. Periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising uten kompensasjonen. Mange er overvektige. Noen har perioder med slanking som fører til vektsvingninger.

Uspesifierte spiseforstyrrelser utgjør ca. 35 prosent.

Ortoreksi – opphengt i å spise riktig. Sukker, fett, kjøtt, kunstige tilsetningsstoffet etc. er tabu. Kan bli så sunt at man blir feilernært.

Megareksi – spiseforstyrrelse med flest gutter og menn. De ser seg ikke store nok, spiser proteinrikt og trener for å få muskler.

 

Stadig flere voksne kvinner utvikler spiseforstyrrelser

Bildet av en ung pike med et sykt forhold til mat gjelder absolutt ikke lenger. En fersk undersøkelse fra British Dietetic Assosciation viser at 10 prosent av kvinnene som søker hjelp for spiseforstyrrelser i Storbritannia har passert 40 år. Det er en dramatisk utvikling – og den har utkrystallisert seg i løpet av de siste 10 årene.

Mange mener at vi kan takke TV- serier som "Frustrerte fruer" og superstjerner som Madonna for at voksne kvinner får spiseforstyrrelser. Andre hevder at det er nye levemønstre som trigger tendensene, blant annet at dagens middelaldrende kvinner har droppet ukledelige forklekjoler til fordel for klær i samme snitt som sine unge døtre.

Uvanlig – men vanligere

 

Marianne Hatle (43) er psykiater og spesialist på spiseforstyrrelser med poliklinisk praksis på Volvat Medisinske Senter i Oslo. Etter nesten 12 års erfaring både i USA og Norge er hun langt på vei enig i den britiske undersøkelsen.

Internasjonale tall viser at det er to til fire ganger så mange kvinner fra 35 år og oppover som behandles for spiseforstyrrelser i dag, sammenlignet med for fem til 10 år siden, sier Hatle.

Det er riktignok ikke noe stort, kontrollert studie som ligger bak, men all klinisk erfaring tilsier dette, sier psykiateren og spesialisten.

 

Det er ikke direkte vanlig at kvinner på 40 pluss utvikler spiseforstyrrelser som de ikke har hatt tendens til fra før.

 

Likevel er det noe i tiden som gjør at det likevel er vanligere i dag enn tidligere, mener hun.

Spiseforstyrrelser stikker dypt – og handler om helt andre ting enn media og kjendiser, i utgangspunktet. Det dreier seg først og fremst om dårlig selvfølelse og kroppsfølelse. Arvelige faktorer kan også bidra. Bildet er sammensatt.

 

Sårbar fase

Men omgivelsene spiller også en rolle. Det stilles store krav til både kvinner og kvinner, og middelaldrende kvinner er i en spesielt sårbar fase. Den første ungdommen er over, man blir eldre – og vitaliteten og attraksjonsverdien blir mindre. Barna flytter hjemmefra. Mange går gjennom samsamlivsbrudd og starter kanskje på nytt med en ny partner. Alt dette kan rokke ved tryggheten og fremprovosere gammel angst, sier Hatle.

 

I de fleste tilfeller drar kvinnene med seg destruktive spisemønstre fra ungdommen. Man antar at 60-70 prosent dreier seg om pasienter som enten har fått tilbakefall fra en tidligere forstyrrelse eller de har hatt den siden ungdomsårene. Men for ca. 30 prosent dreier det seg om nyoppståtte lidelser, sier Hatle.

 

Mangelfullt tilbud

Mange faller mellom flere stoler i det offentlige helsevesenet. I forhold til problemet er det fortsatt for liten kompetanse, selv om det finnes gode behandlingstilbud, for eksempel på Modum Bad. Men køene kan til tider bli lange – og man kan bli veldig syk før man fanges opp, sier Marianne Hatle.

 

Selv jobber hun med kognitiv adferdsterapi og har også ernæringsfysiolog og medisinske spesialister med på laget, all den tid spiseforstyrrelser ofte fører til andre skader i kroppen. Når dette eventuelt oppstår, er individuelt. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger kan det gå år.

 

Store mørketall

Utsiktene til å bli bra er avhengig av hva slags behandling man får – og hvor tidlig i løpet man får denne behandlingen. Hva slags spiseforstyrrelse man har, spiller også en rolle. Bulimi er mer utbredt enn anoreksi, men kan være enklere å behandle Spiseforstyrrelsene kan dessuten overlappe hverandre. Det er ikke uvanlig å gå fra å være anorektiker til å begynne å spise – for så å kaste opp maten, sier Hatle.

 

Jo raskere man erkjenner problemet og kommer til behandling, jo bedre er prognosen. Voksne kvinner med nyoppståtte spiseforstyrrelser er enklere å behandle enn de tilfellene der forstyrrelser har vart i årevis. Uansett alder blir ca. 60 prosent av dem som får behandling helt bra og 20 prosent blir betydelig bedre. Men man regner med at ca. 20 prosent ender opp som kroniske.

Spiseforstyrrelser i alle aldre er underbehandlet. Det finnes mange grader og veldig store mørketall. Sannsynligvis ser man bare toppen av isfjellet, sier Marianne Hatle.

 

 

NETTAVISEN Publisert 22.09.10 Av Helle Nilsen

 

Hvorfor bygger de muskler?

Psykiater og lege Marianne Hatle er faglig leder for spiseforstyrrelser ved Aleris, Norges største helse- og omsorgsforetak.

Hva skjer når mennesker utsetter seg for ekstreme dietter og overtrening? Er dette kun risikosport eller en forstyrrelse? Vi snakket med en psykiater og ekspert på spiseforstyrrelser.

Lege og spesialist i psykiatri, Marianne Hatle ved Aleris jobber med mennesker som lider av spiseforstyrrelser.

 

De fleste som begynner med kroppsbygging begynner for å komme i bedre form, øke muskelmassen eller få i deres øyne en bedre figur. Det er mulig at noen av de som begynner med dette har et større fokus på vekt og kropp enn andre. Men kroppsbygging kan også være en måte å kompensere for lav selvtillit, spesielt hos menn, sier psykiateren.

Hun legger til at de som begynner med kroppsbygging ikke har lavere selvtillit enn de som begynner med andre idretter, men at de som i utgangspunktet sliter med lav selvtillit kan være disponert for å få et problematisk forhold til kroppsbygging.

 

Mekanismen her er til dels at man forsøker å kompensere for følelser av mindreverd ved å forbedre ytre faktorer, det vil si vekt og muskelmasse, forklarer Hatle

 

Kan bli infertil

Spiseforstyrrelser er overrepresentert blant kroppsbyggere. Forskning viser at såkalt bigoreksi forekommer forholdsvis hyppig blant konkurrerende kroppsbyggere.

Overtrening og treningsavhengighet forekommer hos de fleste typer spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi, samt såkalt ortoreksi og bigoreksi. De to siste forstyrrelsene er ikke «offisielle» diagnoser. Ortoreksi betegner en spiseforstyrrelse preget av et overdrevet fokus på å spise sunn mat, mens bigoreksi, eller Muskel Dysmorfi er karakterisert av å tilstrebe en unaturlig lav fettprosent samt øke muskelmassen, og at man kan se seg selv som mindre enn det man er.

 

Hva er de fysiske bivirkningene?

For kvinner består faren primært i at man får en så lav fettprosent at det kan medføre hormonforstyrrelser. Konsekvensen av dette kan bli opphør av menstruasjon, infertilitet og benskjørhet. En normal fettprosent for kvinner er rundt 20–30 prosent av kroppsvekt, og man regner med at de fleste må ha rundt 12-15 prosent for å fungere normalt. Kroppsbyggere tilstreber ofte en betydelig lavere fettprosent.

 

De som driver med kroppsbygging på konkurranse nivå kan ofte gå gjennom perioder med svært ustabilt mat/væske inntak, som kan være belastende for kroppen.

 

Forstyrret kroppsbilde

Hva skjer psykisk når man aldri føler at man blir «stor nok»?

Dette kan dreie seg om et forstyrret kroppsbilde, slik som man ser ved andre spiseforstyrrelser. Forskjellen her er at man ser seg selv som mindre enn det man egentlig er. Man kan bruke mye tid og energi på dette; speile seg mange ganger om dagen, følge rigide høy protein dietter osv. Konsekvensene kan være betydelige, både sosialt og fysiske. Man ser misbruk av anabole steroider hos noen kroppsbyggere, noe som kan ha svært alvorlige fysiske konsekvenser. Forskning fra USA viser at ca. en tredje del av kvinnelige kroppsbyggere har brukt/bruker steroider.

 

I noen kroppsbygger miljø kan nok en ekstra komponent være at en livsstil som hos de fleste i samfunnet blir sett på som ekstremt, her blir normalisert og til og med beundret. I vanlige miljø vil det ikke bli sett på som normalt å spise og trene etter et så rigid mønster som noen kroppsbyggere kan gjøre, mange vil oppfatte dette som sært og spesielt. Man vil da falle ut av mange sosiale sammenhenger. Reiser, restaurantbesøk og selskapeligheter er noe man synes kan bli vanskelig og som man unngår. Er man i et miljø hvor det er vanlig å leve på denne måten, og hvor kroppsfokuset er stort, kan dette bidra til å forsterke problemet, da denne levemåten blir normen

 

Er det forskjell på menn og kvinner når det kommer til ekstreme treningsformer eller dietter?

Menn trener oftest for å øke muskelmassen mens kvinner trener for å gå ned i vekt.

 

Mange er i grenseland

Er det samfunnskonstruerte kroppsfokuset skyld i at folk blir «sykelig opptatt av» sin egen kropp?

Det er i vårt samfunn et ekstremt fokus på vekt, mat og kropp, og ofte får man inntrykk av at «jo tynnere jo bedre». Aviser, blader og TV er fulle av kommentarer om vekt, slankekurer, trening og kosthold. De som trener mye og spiser sunt blir ofte beundret og sett på som vellykket. Det er klart at normal sunn kost og trening er en viktig faktor for god helse men det legges ofte lite vekt på de negative konsekvensene, både psykisk og fysisk, av et overdrevent fokus på dette.

 

Er det økt fokus på kropp nå?

Det er tall som tyder på at spiseforstyrrelser øker, spesielt hos voksne kvinner. Dette er nok et resultat av økende fokus rundt mat og trening. Det kan virke som det er mange som har symptomer som er i grenseland til spiseforstyrrelser, og at det kan være vanskelig å finne den riktige balansen mellom det som er et sunt og usunt forhold til kosthold, vekt og trening.

 

 

Magasinet ELLE Publisert i 2009 Av Kristin Guttormsen

 

Kropp er topp Les artikkelen, pdf dokument, klikk her

 

NETTAVISEN / TV2 Publisert 08.02.08

 

Anorektikere møtes på nettet

 

17 år gamle Christina, som selv har veid 44 kilo, beskriver seg selv som en pro-ana-jente – en profesjonell anorektiker. Hun ønsker å opprettholde en anorektisk livstil, og driver et lukket forum på nettet der hun utveklser slanketips med andre anorektikere. «Stay strong - starve on»

Slike pro-ana nettsted florerer. Her får personer med spiseforstyrrelser råd, utveksler sultemetoder og oppmuntrer hverandre med slagord av typen «Stay strong - starve on».

 

Det er en kultur der folk har lyst til å være sykelig tynne, og slår seg sammen og støtter hverandre, sier Christina til TV 2 Nyhetene.

 

Skulle vært forbudt

Som mange andre anorektikere har hun et ambivalent forhold til sykdommen sin.

 

Jeg vil være frisk, men klarer det ikke. Jeg prøver, men er nesten hjernevasket, sier Christina som selv ønsker at pro-ana-nettstedene, som det hun selv driver, skulle vært forbudt ved lov.

Lege Marianne Hatle har mange års erfaring med spiseforstyrrelser. Hun beskriver pro-ano-fenomenet slik:

 

De framstiler anoreksi som en postiv ting, et livsstilvalg, og ikke som en alvorlige psykiatrisk sykdom med høy dødelighet, sier hun.

 

 

God Morgen Norge 15.10.2010

 

Hvis Kari var statsråd...

Trimdronningen Kari Jaquesson mener politikerne må på banen. Å belage seg på viljestyrke hos overvektige, er nemlig ikke så lett. Mange ble provosert denne uken, da treningsekspert Kari Jaquesson skrev i sin blogg at: «Man HAR ikke fedme, man er ikke rammet av fedme, man ER feit.»

 

En del av raseriet kommer nok fra folk som ikke har lest bloggen, sier Kari Jaquesson, til God morgen Norge. Hun understreker at hun ikke har sagt at feite folk er late.

 

Feite og overvektige er ikke en gruppe, men individer med forskjellige grunner for hvorfor de er overvektige, sier Jaquesson.

Hun etterlyser endringer i samfunnsstrukturen som gjør at vi blir tvunget til å leve sunnere.

 

Å belage seg på viljestyrke er ikke lett. De store beslutningene må tas på toppnivå, mener treningsdronningen.

 

Statsråd

Hvis Kari Jaquesson var statsråd ville hun satset på barna først.

 

Jeg ville bygget kantine med ordentlig kjøkken på alle skoler der alle barn har tre sunne måltider daglig, som er utarbeidet av ernæringsfysiologer, sier hun.

Hun ville også innført en og en halv time fysisk aktivitet om dagen.

 

Overvekt begynner å bli dyrt. Som barn legges grunnlag for livsstilssykdommer som kan gjøre at folk blir uføre i mye yngre alder, forteller Jaquesson.

 

Samfunnet har skylda

Heller ikke Henriette Øyen i Helsedirektoratet vil legge skylda for fedme på enkeltpersoner.

 

Det blir stigmatisering av en gruppe som trenger hjelp, sier Henriette Øyen, til God morgen Norge.

Hun mener velstandsutviklingen har mye av skylda for at folk blir både overvektige og feite.

 

De varene som tidligere var luksusvarer er nå en del av hverdagen vår, sier hun.

 

Vil ha dyrere mat

Å være fysisk aktiv krever mer av enkeltmenneske i dag enn det gjorde før. Usunn mat er billig og tilgjengelig og vi blir ofte fraktet dit vi skal, enten i form av bil, buss, trikk eller heis.

 

Det krever mer av den enkelte, men også mer av styresmaktene, sier Øyen.

Hun mener samfunnet må legges til rette for at vi skal kunne ta de sunne valgene.

 

Den usunne maten bør bli dyrere, mener Øyen.

 

Flere enveiskjørte gater

 

Øyen jobber også for bedre kollektivtransport og flere gang- og sykkelveier.

 

Det bør bli dyrere å parkere i sentrum. Og det bør bli flere enveiskjørte gater, foreslår hun.

Dette er upopulære tiltak som gir begrensninger i det den enkelte opplever som sin frihet til å gjøre det man vil. Men hva skal man gjøre? I dag er hver femte nordmann overvektig, sier hun.

 

Individuelt ansvar

Men kan staten, kommunen eller Helsedirektoratet alene løse dette for oss?

 

Det er et individuelt ansvar i kombinasjon med hvordan vi legger opp samfunnet, sier Marianne Hatle, psykiater. Hatle mener fokuset må legges på helse og balanse, ikke bare vekt.

 

Mange av løsningene som foreslås gjør bare problemet større. Livsstilsendringer handler ikke om Nutrilett, sier Halte.

 

 

TIL PRESSEN SIDE 2

Spiseforstyrrelseklinikken er ledet av

Marianne Hatle, som er norsk lege med amerikansk og norsk spesialitet i psykiatri.

Hun har vært overlege på en av de ledende spiseforstyrrelsesklinikkene i USA.

Vi har lang erfaring og høy kompetanse på behandling av spiseforstyrrelser. Vi behandler anoreksi, bulimi samt overspising/ tvangsspising.

Strandveien 8, inng. C, 1366 Lysaker. Mobil: 67 58 00 01 - Copyright © All Rights Reserved - Web: hsdesign.no